01

Det er sommar. Også inne i sommaren, den lyse og den lett. Kjem mørket. Inn. Og den kan rive bort, ta vekk, sakte og heilt merkbart.

Opplever det så urettferdig at kreften har sånn kraft. At den tar, -så grådig til seg. At den ikkje vise nåde.

Det er utvilsamt kraft i mennesket,  i dei som står att. Det blir søyler av styrke, det blir tryggleik.

Dei veks vakrare, -om det er mogleg.

 

 

 

1 Comment on

  1. vibeke
    Laurdag, 19. Juli 2014 at 9:04 am (3 years ago)

    så sant…
    du skriver så ekte og klokt, kjenner meg igjen i hva du deler.

    gratulerer med ny fin blogg Elisabeth.
    jeg sendte deg en liten epost for noen dager tilbake, håper du har fått den : )

    sommerklem

    Reply

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>